Bruken av lystgass (N2O) som en "prestasjonsforsterker" spores tilbake til
2. verdenskrig, som "n�dbooster" for de allierte b�de for farts�kning i lufta og for hurtigere h�yde�kning. Imidlertid avtok myndighetenes interesse for stempeldrevne motorer etter oppdagelsen av jetdrift mot slutten av krigen. Sporadiske fors�k med bruk av lystgass som drivstoffsupplement i racerbiler fant sted i �rene etter krigen, men siden fors�kene var hemmelige og strengt bevoktet, var befolkningen generelt ikke kjent med dette. P� 70-tallet kom lystgassen endelig "ut av skapet" og ble et hett samtaleevne. Dette skyldes at en rekke entrepren�rer forsynte markedet med en del lystgass systemer som i beste fall kan sies � ha v�rt p�litelige og fulle av overraskelser! Det var p� denne tiden at racerne og teknikerne Mike Thermos og Dale Vaznaian begynte � skj�nne lystgassens potensiale - ved riktig bruk!

I 1978 grunnla Mike og Dale "Nitrous Oxide Systems, Inc." (NOS*) og resten er
historie! De fant ikke opp lystgass - de rett og slett perfeksjonerte bruken av den og hevet lystgassens status! Riktignok gikk firmaets f�rste �r med til � demonstrere lystgassens virkning, trygghet og relevans som "motortrimmer".
NOS har alltid v�rt kjent for n�yaktige konstruksjoner, for kun � bruke materialer
av ypperste kvalitet, samt for � levere lettinstallerte "gj�r-det-selv"-kit med lang levetid. Entusiastmagasiner som "Hot Rod", "Car Craft" og "Popular Hot Rodding" har v�rt viktige i jobben med � "spre det glade budskap" og gj�re lystgassen kjent for folk.

Opprettelsen av dragraceklassen PRO MOD** er kanskje hoved�rsaken til lystgassens popularitet! Tidlige pioneerer som Charles Carpenter, Bill Kuhlmann og Robby Vandergriff holdt racefansen i �ndel�s spenning med sine lystgasshow og stock-body biler. Og NOS var med og satte alle nye rekorder, som f�rste "door-slammer" over 200mph, f�rste 6-sekunder, osv. Faktisk har NOS v�rt leverand�r av lystgassystem ved hver eneste viktige, rekordsettende racingbegivenhet.

SVERRE KAHRS startet sin lystgasskarriere allerede i 1986 med sin "verdensber�mte" rosa Opel Record med 350" Chevy motor! Sverre kj�rte allerede dengang 10,83 sek. med en gatemotor. Ladet med lystgass presset vi tiden ned til 10,08 sek. p� 98 oktan bensin.
Sverre innehar fremdeles fire europeiske rekorder med bruk av lystgass i klassene AN/A og CN/A Competition.

I dag har NOS over 20 �rs erfaring med bygging og bruk av lystgassystemer og innehar derfor en ledende plass i denne industrien.
En stor del av firmaets suksess skyldes dets engasjement og innsats innen forskning. En annen n�kkelfaktor er NOS' samarbeid med og innsats for ledende racere og profesjonelle motorbyggere. Disses innsats har v�rt med � plassere NOS i det teknologiske toppsjikt. I begynnelsen av det nye millenium st�r NOS klar til � betjene sine kunder over hele verden med sitt enorme utvalg av lystgassystemer og muligheter. 

Lystgas, N2O, ble oppdaget i 1772, men det tok lang tid f�r man greide
� nyttegj�re seg gassen i praksis. Man eksperimenterte med lystgass i
forbrenningsmotorer p� 1920- og -30-tallet, men f�rst under
2. verdenskrig ble lystgass brukt; b�de amerikanske, engelske og tyske
jagerfly brukte sm� doser lystgass for � �ke motoreffekten,
spesielt i store h�yder.
Etter krigen var det lenge stille rundt tema lystgass, selv om man vet det
ble brukt i motorsport "i det skjulte".
F�rst p� 1970 ble lystgass for alvor et tema i bilsportmagasinene,
og snart kom ferdige "bolt on kit" p� markedet. Ettersom lystgass gir
en markant �kning av motoreffekten har den med f� unntak v�rt
forbudt i motorsport.

Lystgass gir i seg selv ingern ekstra effekt. All energi (les hestekrefter)
kommer fra bensinen.
Den effekt�kning som lystgass i kombinasjon med bensin gir, skapes
av to grunner:
1) Lystgass inneholder ca. 36 volumprosent syre, i motsetning til
    atmosf�reluften som bare inneholder 21 prosent syre.
2) N�r den flytende lystgassen ekspanderer i innsugningssystemet og
    forbrenningskammeret kj�ler gassen ned innsugsluften.
    Da forh�yes densiteten og syreinnholdet �ker ytterligere.
Begge punktene inneb�rer at motoren "tror" at den er mye st�rre enn den er.
P� tilsvarende m�te kan man "lure" motoren med turbo- eller kompressormating.
Ved lystgassmating f�r en ogs� en h�yere forbrenningtemperatur, en raskere
reaksjonstid. Bensinen forbrenner raskere, alts� m� tenningen "bakkes av".
Lystgassen gir h�yere forbrenningtemperatur, iblandt mer enn motoren t�ler!
Temperaturen senkes ved � � kj�re motoren med drivstoffoverskudd.
Kun erfarne racers t�r avvike fra regelen om drivstoffoverskudd;
det blir en del ekstra effekt med magrere blanding, og man leker med
motorens korte og raske vei til h......

Lystgassflasker f�s i mange ulike st�rrelser.
De st�rste brukes i PRO MOD dragracing. Jo st�rre flaske,
jo enklere � holde et stabilt trykk. I tillegg varer naturligvis en stor flaske
lengre enn en liten. Sn�scooters og motorsykler benytter mindre flasker.
Mange av disse flaskene har innvevde varmetr�der som s�rger for riktig
flasketemperatur. Det er flaskens temperatur som styrer trykket, og
lystgasstrykket avgj�r hvilken mengde lystgass motoren f�r.
Det er m.a.o. veldig viktig � holde riktig temperatur i flasken.
Flaskevarmere f�s kj�pt som (viktig) tilleggsutstyr.
OBS: Viktig � ha en trykkm�ler man kan stole p�!

Hos oss kan en ogs� f� svar p� alle
mulige og umulige sp�rsm�l om fenomenet lystgass!

I butikken hos CARS AS
i Stanseveien 6 p� Kalbakken i Oslo st�r
bedriftens 14-�rige erfaring med lystgass til kundenes disposisjon!
Vi har ogs� sterkt reduserte priser p� etterfylling av lystgass til v�re kunder!!

Lykke til og velkommen!